Det Norske Akademis Ordbok

radiot

radiot 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; radioten, radioter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
radioten
ubestemt form flertall
radioter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[radio:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til radio, dannet etter mønster av idiot; jf. svensk, dansk radiot
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 ivrig radioamatør eller radiolytter
SITATER
  • krigserfaringene preget utviklingen av etterkrigstidens ivrige radioamatører, «radiotene»
     (Hans Fredrik Dahl Hallo – Hallo! 20 1975)
  • viser og vitser skildret «radiotene» og deres fanatiske jakt på stasjoner, bølger og signaler
     (Hans Fredrik Dahl Hallo – Hallo! 36 1975)
  • [i 1923] var «radioten» en etablert figur i norsk sosialt liv
     (Hans Fredrik Dahl Hallo – Hallo! 37 1975)