Det Norske Akademis Ordbok

radioaktivitet

radioaktivitet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; radioaktiviteten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
radioaktiviteten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter fransk radioactivité, til radioactif; se radioaktiv; jf. radio- og -itet
BETYDNING OG BRUK
kjemi, fysikk
 det å være radioaktiv
; egenskap ved enkelte stoffer at de sender ut stråling fra atomkjernen
SITATER
  • jeg husket konsentrasjonsleirene hvor de eksperimenterte med levende menneskekjøtt, Hiroshima og Nagasaki, atmosfæren full av radioaktivitet
     (Georg Johannesen Høst i mars 131 1957)
  • etter Tsjernobyl har jeg skrelt eplene for Epsilon, så ikke hjernen hans skal bli påvirket av radioaktiviteten i skallet
     (Kjersti Annesdatter Skomsvold Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg 15 2009)
  • Marie Curies oppdagelse av radioaktiviteten
     (Jon Michelet Blodige strender 31 2015)