rabulere
verb
MODERAT BOKMÅLrabulerte, rabulerte, rabulering 
preteritum
rabulerte
perfektum partisipp
rabulerte
verbalsubstantiv
rabulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rabule:´rə]
BETYDNING OG BRUK
opptre rabulistisk
SITAT
-
det som i fundamentalismens øyne ble sett på som en skandaløs rabulering i strid med partiets grunnprinsipper ble effektivt rettet mot partileder Bondevik(Dagens Næringsliv 27.04.1989/12)