Det Norske Akademis Ordbok

råtne

råtne 
verb
BØYNINGråtnet, råtnet, råtning
UTTALE[rå`tnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt rotna, muligens avledet av rotinn; se råtten
BETYDNING OG BRUK
1 
bli råtten
; gå i oppløsning pga. kjemiske reaksjoner
EKSEMPLER
  • frukten var begynt å råtne
  • materialene lå og råtnet
SITATER
  • hvorlænge plejer det gemenligen vare forinden et lig begynder at rådne?
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 176 1874)
  • overført
     
    den sump, som hele vort kommunale liv står og rådner i
     (Henrik Ibsen En folkefiende 49 1882)
  • [treet] råtner ned
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 359)
  • her ligger nu en gammel sydvest og rotner paa bakken
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 170 1917)
  • vannet var alt begynt å råtne
     (Sissel Lange-Nielsen Bålet 78 1983)
UTTRYKK
råtne på rot
gå i oppløsning, dø av seg selv
; forfalle
  • det var synd paa al den vakre skogen, som stod og raadned paa rod
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 51 1904)
  • tannpuss er et fremmedord i denne yrkesgruppen; tennene får lov til å råtne på rot
     (Torbjørn Færøvik India 224 1999)
  • han ser folk råtne på rot
     (Klassekampen 25.11.2014/19)
2 
overført
 bli råtten
; forderves
; gå (moralsk) til grunne
EKSEMPLER
  • sitte hjemme og råtne
  • råtne bort i fengsel
SITATER
3 
refleksivt
 
råtne seg
 muntlig, nå sjelden
 late seg
; dra seg
 | se dra, jf. råtten
SITAT
  • [hun hadde ikke arbeidet i slåtten, hun] hadde bare ligget og raatnet sig og brukt kjæft
     (Hans E. Kinck Sneskavlen brast III 195 1919)