Det Norske Akademis Ordbok

råd

Likt stavede oppslagsord
råd 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rå:], [rå:d]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ráð, genusendringen fra nøytrum til maskulinum (femininum) skyldes at nøytrum flertall av råd i norrønt er blitt oppfattet som femininum entall
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
forsyning
; midler
2 
utvei
2.1 
(lege)middel
2.2 
mulighet (til å gjøre, utføre noe)
2.3 
mulighet (i sin alminnelighet)
; anledning
2.3.1 
i en rekke beslektede adverbiale uttrykk
1 
forsyning
; midler
UTTRYKK
ha god eller dårlig råd (på)
være godt eller dårlig forsynt, utstyrt (med)
; være rik (på)
  • har du så god råd?
  • list har I god råd på
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 131 1872)
ha råd til (noe)
være slik (særlig økonomisk) stilt at man kan gjøre (noe)
  • vi har ikke råd til (å kjøpe) det
  • overført
     
    vi har ikke råd til å miste ham
  • jeg trode, de fleste af de folk ikke havde råd til at stifte familje
     (Henrik Ibsen Gengangere 49 1881)
  • jeg har ikke raad til at lægge ut [betale] selv længer
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 71)
  • jeg har inderlig lyst [til å komme på agronomskolen], men ikke råd
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 259)
  • vi har ikke råd at bløde
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 256)
  • [folk hadde ikke] råd til annet enn salt, sukker, fyrstikker, sammalt brødmel og fluefangere
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 214 1986)
  • florentinerne hadde ikke råd til å la pengefyrsten [Cosimo de’Medici] rømme
     (Sissel Lange-Nielsen Våren 21 1985)
  • dette er det jeg hater mest med å jobbe frilans, man blir vekket en søndagsmorgen og har ikke råd til å si nei
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
gode råd
 (til uttrykket ha god råd)
matlagning, foreldet
 goro
  • glasasjetter og vaser fyldte med «goderaad» og «fattigmand», «flødekager» og «jødekager», «berlinerkranse» og «fire species» sattes ind paa aftendsbordet
     (Jonas Lie Dyre Rein 120 1896)
     | jf. fire spesies
2 
utvei
SITATER
  • det er der god raad for
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 376)
     | svar til Schwach da han hadde glemt dokumentene sine til et rettsmøte
  • jeg maatte bruke en lur raad, og det er ikke greit at gjøre den
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 209 1917)
  • en raad bliver det vel altid
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 69 1865)
  • jo, der blir raad
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 258)
  • skulde han ikke finde paa raad dennegang ogsaa?
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 9)
  • [den syke sa at] han maatte jo finde paa en raad til at bli frisk igen og komme paa benene
     (Knut Hamsun Rosa 274 1908)
  • der bli’r ikke anden raad, end jeg faar gaa til nordenvinden igjen da
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 176 1879)
  • enhver fjelddal har sit bygdegeni, med raad for al verdens uraad
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 372 1904)
  • det blir der altid raad med
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 171)
  • [Mariane til Willatz Holmsen, som kommer nettopp da Coldevin har fridd til henne:] du saa det vel? Det er ingen raad med det
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 124 1915)
     | det er ingen ting å gjøre med det
  • der var ingen raad for! – Juhlegutten maatte føjes
     (Jonas Lie Gaa paa! 91 1882)
     | ingen utvei til å slippe unna
UTTRYKK
kommer tid, kommer råd
ordtak
  • kommer tid, kommer raad!
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 86)
  • bagefter kunde han sagtens nok greje det. Kom tid, kom raad
     (Amalie Skram Samlede Værker II 610)
ikke vite sin arme råd
se arm
2.1 
(lege)middel
SITATER
2.2 
mulighet (til å gjøre, utføre noe)
SITATER
  • de’r vel ikke raad for at komme fra dette?
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne II 159 1895)
  • idag var der ikke raad for andet
     (Bernt Lie Mot Overmagt 195 1907)
     | ikke mulig å gjøre noe annet
  • det er ikke raad at holde kjyrne borte fra [turnipsen]
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 103 1917)
2.3 
mulighet (i sin alminnelighet)
; anledning
SITATER
  • [Karen Solbakken:] «Vi får betænke os.» – «Det var råd til det, sagde Sæmund
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 155)
  • det var strax raad til at se, at dette her var mer end uvet
     (Hans E. Kinck Trækfugle og andre 130 1899)
     | dvs. han var død
  • [han er] saa smaalig, som her er raad for et menneske at bli
     (Gabriel Scott Kilden 148 1918)
  • [han vil aldri] ligge alene der om natten hvis det finnes nogen råd å slippe
     (Mikkjel Fønhus Reinsbukken på Jotunfjell 153 1926)
  • om han var levende eller død skulde svennen ikke kunne si – det kunde være råd til begge deler
     (Johan Falkberget Christianus Sextus I 196 1938)
UTTRYKK
mulighets råd
muntlig, som et sterkere uttrykk enn mulig
  • det var ikke mulighets råd
  • stenen skulde op, saasandt det var mulighets raad for det
     (Gabriel Scott Jernbyrden (1919) 41)
     | så sant det var mulig
  • saa kvikt som mulighets raad var
     (Gabriel Scott Alkejægeren 139 1933)
     | som det overhodet var mulig
2.3.1 
i en rekke beslektede adverbiale uttrykk
EKSEMPLER
  • så snart som råd
  • så snart som råd er, var
  • så snart råd er, var
SITATER
  • jeg vil saa stærkt som raad er opnorske vort sprog
     (Knut Hamsuns brev IV 138)
  • det gjaldt å få det undagjort så fort råd var
     (Nini Roll Anker Den som henger i en tråd 74 1935)
  • så langt råd er må en prøve å gjennomføre en standardisering
     (Norsk Militært Tidsskrift 1966/111)
  • etter utvalgets mening bør det snarest råd skje en samordning
     (Norges offentlige utredninger 1982:36/115)