goro
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; goroen, goroer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
goroen
ubestemt form flertall
goroer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[go´r:o]
ETYMOLOGI
opprinnelig gode råd, til uttrykket ha god råd
BETYDNING OG BRUK
også kollektivt
flat tynn kake av hvetemel, smør, sukker, egg og fløte,
stekt i gorojern
SITATER
-
hun gik med goro og kaffe og øl paa sengen til skriveren og madammen
-
hun drev og la smultringer og goro og sandkaker på fatet