Det Norske Akademis Ordbok

goro

goro 
substantiv
BØYNINGen; goroen, goroer
UTTALE[go´r:o]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig gode råd, til uttrykket ha god råd
BETYDNING OG BRUK
også kollektivt
 flat tynn kake av hvetemel, smør, sukker, egg og fløte, stekt i gorojern
SITATER
  • hun gik med goro og kaffe og øl paa sengen til skriveren og madammen
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 21 1923)
  • hun drev og la smultringer og goro og sandkaker på fatet
     (Alf Prøysen Den grønne votten 79 1964)