pønske
verb
MODERAT BOKMÅLpønsket, pønsket, pønsking 
preteritum
pønsket
perfektum partisipp
pønsket
verbalsubstantiv
pønsking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pø`nskə]
ETYMOLOGI
avledet av pønse
BETYDNING OG BRUK
prøve å tenke ut en (lur,
listig) plan, idé e.l.
; gruble over hvordan noe kan gjøres eller oppnås
; spekulere
SITATER
-
Dag Solstad vet … ikke hvor han skal, hva han ønsker skal skje, sitter og pønsker(Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
-
det kan se ut som om hun bare går og suller, men når man har observert henne i noen tiår, skjønner man at hun pønsker og tenker og planlegger(Erlend Loe Giæver og Iunker 109 2022)
UTTRYKK
pønske på
ved grundig, listig tenkning prøve å finne frem til (en
plan, idé e.l.)
; prøve å tenke ut
-
pønske på en plan
-
pønske på noe lurt, på noe muffens
-
det ser ut som de pønsker på noe
-
– Jeg har ikke engang full folkeskole, – men jeg skjønner da såpass at de pønsker på noe faenskap
-
kronprinsen pønsket dag og natt på hvorledes han kunne komme seg fri og … slåss for sitt folk og sitt land
pønske ut
ved grundig, listig tenkning finne frem til (en plan,
idé e.l.)
; tenke ut (på lurt, listig
vis)
-
pønske ut en strek(Johan Bojer Samlede verker IV 92)
-
[han] lot som han sov videre, mens han pønsket ut en hevn
-
sammen hadde de pønsket ut hvordan de skulle klare å rømme fra det forhatte fengslet