påplussing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; påplussingen, påplussinger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
påplussingen
ubestemt form flertall
påplussinger
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
det å plusse på, øke, forhøye (budsjett, bevilgning e.l.)
2
sum, beløp som noe er påplusset med
SITATER
-
alle partiene har foretatt store påplussinger til finansrådmannens forslag(Morgenbladet 1959/98/1/5)
-
partipolitiske lønnsomme påplusninger [på statsbudsjettet] som vi har fått så mange av i samlingsregjeringens tid(Farmand 1970/35/9)