plusse
verb
MODERAT BOKMÅLplusset, plusset, plussing 
preteritum
plusset
perfektum partisipp
plusset
verbalsubstantiv
plussing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plu`s:ə]
ETYMOLOGI
avledet av pluss
BETYDNING OG BRUK
1
øke
; forhøye
SITATER
-
[bevilgningen] plusses med en halv million(Arbeiderbladet 1950/280/1/3)
-
10 500 av Stavangers 21 400 skattytere i dette budsjettåret har fått sine selvangivelser plusset og rettet med tilsammen nærmere 9 mill. kroner(Dagbladet 1954/19/1/6)
UTTRYKK
plusse på (med)
legge til, øke (med)
-
en utdannelse som for en filolog varer 5–6 år [regnes ikke lenger] som fullverdig. Derfor må man plusse på med et hovedfagsstudium(Universitas 1968/9/14/3)
-
plusser De på 15 francs får De i tillegg gåseleverpostei og hummer
-
jeg sier tretten, å plusse på noen måneder kan ikke kalles løgn
-
når de rent saklige fakta var gitt, plusset han gjerne på med en vits(Arnfinn Haga Nødlanding LBK 2010)