Det Norske Akademis Ordbok

påminner

påminner 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; påminneren, påminnere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
påminneren
ubestemt form flertall
påminnere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av påminne, eller minne på, med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som påminner, advarer, formaner (noen)
SITATER
  • Gunvor Hofmo er … en kompromissløs påminner om den mulige tomheten, om livets gru og dødens gru
     (Jan Erik Vold Mørkets sangerske 672 2000)
  • for Ibsen må Hamsun ha vært en ubehagelig påminner om livets nådeløse gang
     (Ivo de Figueiredo Henrik Ibsen 574 2010)
forhold, omstendighet som vekker erindring (om noe), som vekker til ettertanke e.l.
; vekker
EKSEMPEL
  • gi noen en alvorlig påminner