Det Norske Akademis Ordbok

påminne

påminne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpåminnelse
verbalsubstantiv
påminnelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. norrønt áminna; se også påminnelse
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, især bibelspråk
 (inntrengende) minne (noen om noe viktig, alvorlig)
SITATER
  • derfor vil jeg [Peter] ikke forsømme altid at paaminde eder om dette
     (2 Pet 1,12 eldre oversettelse; 2011: stadig på ny minne dere om alt dette)
  • strategien før en bok blir utgitt er kanskje viktigere enn den oppfølgende, påminnende reklame etter at boken er kommet
     (Bok og lesar 75 1981)
2 
litterært, især bibelspråk
 advare (noen mot igjen å gjøre noe eller oppføre seg som før)
; formane
SITATER
  • påminne de uskikkelige
     (1 Tess 5,14; 2011: vis til rette dem som ikke holder orden på livet sitt)
  • [du] erindrer og paaminder dem om de ting, hvormed de synde
     (Visd 12,2 eldre oversettelse; 1994: du tukter varlig dem som faller i synd, og rettleder dem ved å minne dem om det de har forbrutt)
  • kejseren har påmindet mig
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 175 1873)
3 
litterært, især bibelspråk
 legge (noen noe) på sinne
; formane, oppfordre (noen til å gjøre noe)
SITATER
  • paamind dem at være fyrster og øvrigheder underdanige
     (Tit 3,1 eldre oversettelse; 2011: du skal minne dem om å underordne seg styresmaktene og myndighetene)
  • han gav de andre en ordre eller påminning
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Samlede eventyr III 312)
  • det er ikke fordi hun er kvinne at hun er så håpløst tafatt, pleide Linn å påminne seg selv
     (Ebba Haslund Døgnfluens lengsel 78 1984)