påhitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; påhittet, påhitt 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
påhittet
ubestemt form flertall
påhitt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[på:`hit]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
(kvikk, lur) idé
; (kvikt, lurt) påfunn
SITATER
-
[han var] letlivet og fuld av moro og paahit
-
han vimset og hadde affekterte paahit
-
det var bare djævelens paahit og udflugter
-
alle menneskenes naturstridige påhit, som stat, rett, moral og krig
-
et virvar av tanker og påhitt fløy gjennom det forvåkte huet mitt
2
noe som er funnet på, diktet opp
; påfunn
SITATER
-
skarvestreker og falske paahit
-
han har fått andre til å bekrefte sine utrolige påhitt med sin ed(Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1936/8/4/3)
-
man legger til og trekker fra, vrir og vrenger, påhitt meg her og påhitt meg der, og til slutt blir barndommen et rosemalt eventyr eller et like svartmalt mareritt(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)