Det Norske Akademis Ordbok

påfunn

påfunn 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. finne på og funn
BETYDNING OG BRUK
1 
noe man har funnet på å gjøre eller lage
; (virkeliggjort) idé
; innfall
EKSEMPLER
  • et artig, pussig, tåpelig påfunn
  • for et morsomt påfunn!
SITATER
  • alleslags nye paafund og opfindelser
     (Jonas Lie Gaa paa! 305 1882)
  • griller og gal mands påfund
     (Henrik Ibsen En folkefiende 30 1882)
  • [de er] alltid like «friske» i sine paafund
     (Nationen 1935/17/3/6)
  • det forekom mange sprelske påfunn som det var interessant å være vitne til
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
  • ikke noe tull nå. Ingen påfunn. Ingen unnskyldninger
     (Øystein Lønn Ifølge Sofia LBK 2001)
  • av alle påfunn var tilværelsen den skrøpeligste
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
2 
noe som (bare) er funnet på, diktet opp
SITATER
  • det er løgn og paafund. Jeg har ingen bankbok
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 230)
  • jeg har alltid vært klar over forskjellen mellom virkelighet og påfunn
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)