Det Norske Akademis Ordbok

pågang

pågang 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd gang; jf. forbindelsen gå på
BETYDNING OG BRUK
1 
det å gå på
; det å gi seg i kast, ta fatt, angripe (på ny)
 | jf. pågangsmot, pågangsvilje
2 
det at noe strømmer, trykker, presser på (mot noe)
SITAT
  • murveggene … var porøse efter mange års pågang av vind og vær og fuktighet
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
3 
overført
 det at noe(n) kommer, strømmer til et sted i store mengder
; det at noen oppsøker, henvender seg til noen i stort antall
; tilstrømning
EKSEMPLER
  • det var stor pågang ved billettlukene
  • de pårørende opplevde sterk pågang fra mediene
SITATER
  • det er håndtrykk og klemmer, landgangen gynger av all pågangen
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • Høyesterett har økende pågang fra foreldre som anker lagmannsrettsdommer i samværs- og omsorgssaker
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
  • etter skoleavslutninga var det stor pågang for å være kompis med meg
     (Heidi Marie Kriznik Applaus LBK 2002)
3.1 
etterspørsel
EKSEMPEL
  • pågang etter billetter
SITAT