påfriste
verb
MODERAT BOKMÅLpåfristet, påfristet, påfristning 
preteritum
påfristet
perfektum partisipp
påfristet
verbalsubstantiv
påfristning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[på:´fristə]
ETYMOLOGI
jf. svensk påfresta 'anstrenge, prøve; utsette for trykk, spenning'; jf. også dialektalt freiste 'belaste; presse'; annet ledd trolig samme ord som friste; se også påfristning
BETYDNING OG BRUK
sjelden, om kraft
utsette (materiale, legeme) for trykk- eller strekkspenning
; anstrenge
; belaste