påfristning substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[på:´fristniŋ] ETYMOLOGI trolig etter svensk påfrestning; jf. påfriste og suffikset -ning BETYDNING OG BRUK belastning (ved trykk, spenning eller strekking) ; påkjenning
