Det Norske Akademis Ordbok

pådytte

pådytte 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
prøve å tillegge (noen noe)
; pådutte
SITATER
  • denne mening pådytter han sine lesere
     (Folket 1930/118/2/5)
  • Ernst Orvil Hvit uro 54 1937
2 
dytte, presse, tvinge (noe) på (noen)
; belaste, belemre med
; prakke på
SITAT
  • å pådytte barn dette konstruerte språket [samnorsk], kunne ikke føre til annet enn at de måtte lære om igjen senere
     (Kåre Willoch Myter og virkelighet 159 2002)