MODERAT BOKMÅLpåduttet, påduttet, pådutting
preteritum
påduttet
perfektum partisipp
påduttet
verbalsubstantiv
pådutting
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. dansk form pådutte; annet ledd av uviss opprinnelse; jf. også dialektalt dutte 'dytte', beslektet med dytte
BETYDNING OG BRUK
1
nå sjelden
(uten grunnlag) påstå at noen har, besitter, står bak
(meninger, uttalelser, egenskaper e.l.)
; prøve å tillegge
SITATER
-
[ingen skulle] kunne paadutte hende godhed for menneskene
-
pådutte en mann meninger som ikke har været fremsatt(Morgenbladet 1932/12/4/3–4)
-
falske og slette kunstverk skal ikke påduttes Leonardo, selv om den kunsthistoriske vind blåser i den retning