push
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[puʃ:]
ETYMOLOGI
fra engelsk push (substantiv) 'det å dytte, det å skyve; dytt', til push (verb) 'dytte; skyve'; jf. pushe
BETYDNING OG BRUK
1
idrett
treningsøvelse hvor man skyver vekten fra seg
| til forskjell fra pull
SITAT
-
ikke tenke, bare klatre. Ny rute. Push og pull samtidig. Et lite frikvarter i hodet mens jeg beveger meg i veggen(Taran L. Bjørnstad Uke 40 188 2023)
2
overført
det å pushe, stimulere
(økonomisk eller samfunnmessig)
; ansporing
; dytt
| til forskjell fra pull
SITATER
-
[det] gav vårt spirende bankvesen en god push fremover(Aftenposten 1937/468/6/5)
-
småbyene og landsbygda hadde sine fortrinn i godt bomiljø, bra luftkvalitet, og fint oppvekstmiljø for barn. Dette var en kombinasjon av push og pull