Det Norske Akademis Ordbok

purist

purist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; puristen, purister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
puristen
ubestemt form flertall
purister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[puri´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk puriste, til latin purus 'ren'; jf. suffikset -ist, purisme
BETYDNING OG BRUK
person som vil rense for fremmedelementer
især estetikk
 person som stiller høye krav til (stil)renhet
SITATER
  • purister synes gjerne blandingen [av stilarter i kunsten] blir noe voldsom
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 191 1997)
  • å forlate et lite, uavhengig plateselskap til fordel for en mediegigant, er i puristenes øyne første skritt mot fortapelse
     (Kjetil Rolness Elvis Presley 41 1998)
språkvitenskap
 person som vil ha vekk alle fremmedord i språket
SITATER
  • språklig sett var Fasting streng purist og skrev et lytefritt dansk, bortsett fra at han tillot spesielle bergenske uttrykk
     (Forskningsnytt fra Norges allmennvitenskapelige forskningsråd 1957/2/8/2)
  • [en kunne friste] til å si at [Brecht] skrev det ideelle «sam-tysk», – men … han var ikke purist
     (Jens Bjørneboe Teater 334)