Det Norske Akademis Ordbok

punktuell

punktuell 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLpunktuelt
nøytrum
punktuelt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[puŋktue´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. engelsk punctual, fransk ponctuel, fra middelalderlatin punctualis, til latin punctum; se punktum; jf. suffikset -ell
BETYDNING OG BRUK
1 
enkeltvis
; punktvis
SITAT
  • det må mer til enn gode punktuelle breddetiltak for å leve og vokse i tro på Jesus Kristus
     (Dagen 15.10.2016/4)
2 
språkvitenskap, om verbets tempus, aksjonsart
 som er uten varighet
; momentan
 | til forskjell fra durativ; jf. aspekt