Det Norske Akademis Ordbok

punktuell

punktuell 
adjektiv
Informasjon
BØYNINGpunktuelt, punktuelle
nøytrum
punktuelt
flertall
punktuelle
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[puŋktue´l:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
innlånt; jf. engelsk punctual, fransk ponctuel, fra middelalderlatin punctualis, til latin punctum; se punktum; jf. suffikset -ell
BETYDNING OG BRUK
1 
som fremstår som eller minner om et avgrenset punkt
; enkeltstående
; enkeltvis
 | jf. punktvis
SITATER
  • [allegorien] er punktuell og isolerbar i konteksten
     (Karin Gundersen Allegorier 14 1999)
  • punktuelle slag
     (Thure Erik Lund Om naturen 122 2000)
  • [historiene er] punktuelle, øyeblikkelige, fylt av sammenhengsløshet
     (Thure Erik Lund Forgreininger 123 2003)
     | jf. øyeblikkelig
  • alle [Liv] Køltzows bøker er gjennomsyret av en lengsel etter å oppheve hverdagen, etter å gjøre livet til en rekke punktuelle opplevelser som aldri gjentar seg
     (Øystein Rottem LystLesninger 301 1996)
  • det må mer til enn gode punktuelle breddetiltak for å leve og vokse i tro på Jesus Kristus
     (Dagen 15.10.2016/4)
2 
språkvitenskap, om verbets tempus, aksjonsart
 som er uten varighet
; momentan
 | til forskjell fra durativ; jf. aspekt
SITATER
  • aspekt, også kalt aksjonsart, uttrykker hvordan begivenheten forløper i tiden, f.eks. om den skjer på et øyeblikk, momentant, punktuelt, eller er varig, durativ
     (Carl Hj. Borgstrøm Innføring i sprogvidenskap 98 1958)
  • med punktuell tid forstår vi et bestemt punkt på tidslinjen, som enten kan være før, samtidig med eller etter utsagnsøyeblikket
     (Jan Terje Faarlund et al. Norsk referansegrammatikk 545 1997)