Det Norske Akademis Ordbok

punktprøving

punktprøving 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til prøve, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
elektronikk
 prosess hvor øyeblikksverdien til et kontinuerlig signal avleses ved bestemte tidspunkter
; sampling