pukling
substantiv
BØYNINGen; puklingen, puklinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
puklingen
ubestemt form flertall
puklinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[po`kliŋ]
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
pukkelrygget person
SITAT
-
hodet satt så langt nedi skuldrene, at man helst måtte kalle henne pukling