Det Norske Akademis Ordbok

pukkel

pukkel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; pukkelen, pukler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pukkelen
ubestemt form flertall
pukler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[po´k:(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk puckel; samme ord som bukkel
BETYDNING OG BRUK
1 
forhøyning, utvekst på ryggen hos bestemte dyr
EKSEMPLER
  • dromedaren har én pukkel
  • kamelens pukler
2 
medisin
 sykelig misdannelse av ryggens virvelsøyle (på menneske eller dyr) som gjør at den skyter seg ut i bue
SITATER
  • med pukkel på sin sjæl som på sin rygg
     (Henrik Ibsen Samlede verker V 398)
  • Robert Cecil, dronning Elizabeths kansler i fjerne år, hadde pukkel
     (Richard Herrmann Victoria 273 1987)
  • [han var] krumbøyd, som om han hadde pukkel
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
3 
(krumbøyd) rygg
UTTRYKK
få på pukkelen
overført
 få skjenn eller kraftig kritikk
  • [publikum fryder seg] når åndslivet får på pukkelen
     (Morgenbladet 1933/95/5/3)
4 
overført
 forhøyning, utbygning
SITATER
  • fly med elektronisk utstyr i pukler på kroppen
     (Dagbladet 1969/257/8/5)
  • nesen hadde en liten pukkel
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
4.1 
overført
 tidsbegrenset økning, stigning i antallet eller omfanget av noe sammenlignet med vanlig, normalt antall eller omfang
SITAT
  • for Danmark-Sverige finner [vi] akkurat den samme voldsomme pukkel i fangebefolkning rundt 1840–1850-årene som i Norge
     (Tidsskrift for samfunnsforskning 1966/2/3/128 Nils Christie)