Det Norske Akademis Ordbok

puffer

puffer 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; pufferen, puffere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
pufferen
ubestemt form flertall
puffere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pu´f:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Puffer, avledet av puffen 'puffe, støte'; samme ord som buffer; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
 innretning (især for enden av jernbanevogn, sporvogn e.l. eller i et buttspor) som kan fange opp støt
; buffert
 | jf. også puffert
SITATER
  • en av lokomotivets puffere traf hende og kastet hende langt bortover
     (Smaalenenes Amtstidende 26.06.1930/2)
  • de få tog som går er alle overfylte. Han så mennesker på pufferne og på vogntakene
     (Vestfold Fremtid 24.02.1947/1)