Det Norske Akademis Ordbok

buffert

buffert 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; bufferten, bufferter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bufferten
ubestemt form flertall
bufferter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
omdannelse av buffer, påvirket av suffikset -ert; jf. svensk buffert
BETYDNING OG BRUK
1 
teknikk
 innretning (for enden av jernbanevogn, sporvogn e.l. eller i et buttspor) som kan fange opp støt
 | jf. også buffer
SITATER
  • jernbanetog[ene] var overlesset med folk – sittende på taket av vognene, lokomotivet og til og med på buffertene
     (Norsk Militært Tidsskrift 1930/866)
  • dette bulderet av bufferter mot bufferter
     (Tor Ulven Avløsning 158 1993)
2 
overført
 person, institusjon, land e.l. som stiller seg eller befinner seg mellom motsatte, fiendtlige parter og demper eller forhindrer sammenstøt eller konflikt
 | jf. også buffer
SITAT
  • Finland … nektet å avstå områder som Sovjet ville ha for å danne en buffert mot framtidig Hitler-aggresjon
     (Harald Berntsen To liv – én skjebne 180 1995)
3 
overført
 område, byggverk e.l. som danner en (beskyttende eller myk) overgang mellom to andre områder e.l.
 | jf. også buffer
SITAT
  • butikkstrøket tjener som buffert mellom trafikkåren og boligområdet
     (Byggekunst 1961/197)
4 
overført
 noe som kan ta av for eller tjene som sikkerhet mot vanskeligheter
 | jf. også buffer
SITAT
  • nære slektninger i bomiljøet … fungerer som en buffert i krisesituasjoner
     (Marianne Gullestad Kultur og hverdagsliv 95 1989)