Det Norske Akademis Ordbok

prås

prås 
substantiv
BØYNINGen; pråsen, pråser
UTTALE[prå:s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gammeldansk prose, svensk dialekt prås, pråsa, av uviss opprinnelse
BETYDNING OG BRUK
mest om eldre forhold
 talglys av enkleste, billigste sort, laget ved å dyppe veke i rester fra talglysstøping
; dårlig, svakt lysende lys
SITATER
  • [jeg] lod proprietæren tilbage i stuen med den matlysende praas
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 265 1879)
  • praasen stod med en lang tarme i stagen
     (Jonas Lie Gaa paa! 213 1882)
  • hun tændte en smal praas
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 257)
  • voksen glinser … i en strime nedover langs pråsen
     (Tor Ulven Avløsning 77 1993)
  • overført
     
    disse væsener [kvinner], der bære paa en tragisk pathos, … de er ikke skabte for at være de skinnende praaser i selskabslivets lille salon
     (Lorentz Dietrichson Svundne Tider I 306 1896)
UTTRYKK
det går en prås opp for noen
noen får plutselig en lys idé
 | jf. det går et lys opp for noen
  • for ham var der gaaet en praas op
     (Rudolf Muus Maggi West, eller Solgt til hvid Slavinde 476 1914)
  • der gik en lykkelig praas op for den ene: – Pyt det var ingen sag, der var jo kommet sygevin til Aga, den kunde de jo laane
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 60)
  • først nå gikk det en prås opp for meg. Det var dansebevilling [og ikke skjenkebevilling] kroen ikke hadde!
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 121 1946)