Det Norske Akademis Ordbok

tanne

tanne 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tannen, tanner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tannen
ubestemt form flertall
tanner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ta`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form tande (med norsk -nn-); beslektet med tenne
BETYDNING OG BRUK
litterært
 synlig (utbrent) del av veke i lys
 | jf. sammensetningen lysetanne
SITATER
  • han [dvs. Gud] skal ikke knuse et knekket rør og ikke slukke en rykende tande
     (Matt 12,20; 2011: veke)
  • talglyset på bordet stod og randt med lang tande
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 341)
  • pastoren tog lyset og snød det med fingrene, og slængte tanen lige bort i høvleflisene
     (Henrik Ibsen Gengangere 132 1881)
  • den osende tande fræste og sluknet
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger II 267)
  • jf. tittel på diktsamling
     
    Den rykende tande
     (Arnulf Øverland 1960, med henspilling på Matt 12,20)