Det Norske Akademis Ordbok

pruten

pruten 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLprutent, prutne
nøytrum
prutent
flertall
prutne
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pru:`t(ə)n], [pru`t:(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av prute med suffikset -en; jf. dansk prutten
BETYDNING OG BRUK
muntlig
 smålig
; knepen
; påholdende
; nøyeregnende
SITATER
  • Nicolai Ramm Østgaard En Fjeldbygd 23 1852
  • [et smellkyss for hver av de 300 dalerne] fik [Askeladden] velmaalt, for paa det slaget var [dronningen] ikke saa prutten
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 190 1879)