Det Norske Akademis Ordbok

provosere

provosere 
verb
BØYNINGprovoserte, provosert, provosering
UTTALE[provose:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk provozieren, jf. fransk provoquer, av latin provocare 'oppfordre, tilskynde'
BETYDNING OG BRUK
1 
fremkalle (en bestemt reaksjon, handling e.l.)
 | jf. fremprovosere
EKSEMPEL
  • provosert abort
2 
støte
; utfordre
; egge
; drive (til handling)
EKSEMPEL
  • et provoserende spørsmål
SITATER
  • jeg maatte finde mig provoceret til vredesudbrud
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V,2 335)
  • de [unngår] bevisst det som kan virke kontroversielt og provoserende
     (Ebba Haslund Født til klovn 167 1977)
  • klesmoter provoserer meg en smule
     (Torgrim Eggen Pynt 65 2000)
3 
jus
 tilskynde noen til lovstridige handlinger for så å kunne gripe inn
 | jf. provokatør
EKSEMPEL
  • et provosert lovbrudd