Det Norske Akademis Ordbok

etikette

etikette 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; etiketten, etiketter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
etiketten
ubestemt form flertall
etiketter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[etike`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk étiquette, av gammelfransk estiquette, grunnbetydning 'spiss pinne (til å feste noe med)', senere betydning 'fastheftet seddel (som angir en vares innhold, pris e.l.); beskrivelse av seremoniell (ved et hoff)'; beslektet med stikke; jf. etikett
BETYDNING OG BRUK
1 
uskrevet sett med regler for omgangsform og oppførsel som anses for dannet og passende, især i finere kretser
; takt og tone
EKSEMPLER
  • brudd på etiketten
  • ved det spanske hoff hersket streng etikette
SITATER
  • klassisk etikette tilsier at vertinnen skal legge sin serviett til høyre for tallerkenen når hun ønsker takk for maten-talen
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
  • det fantes ikke regler, kutyme, etikette
     (Vigdis Hjorth Snakk til meg LBK 2010)
2 
sett med vedtatte regler for omgangsformer ved hoff, i diplomati e.l.
SITATER
  • etiketten [ved det bysantinske hoffet] var veldig utviklet, og der krevdes meget både med hensyn til optreden og dannelse
     (A-magasinet 03.01.1931/14 Yngvar Hauge)
  • OK etter diplomatisk etikette i Oslo
     (Finn Gustavsen Kortene på bordet 346 1979)
  • [han] har det travelt med å skolere henne i etikette og oppførsel, om hva hun kan gjøre og hva hun ikke kan gjøre i enkedronningens nærvær
     (Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
  • å drepe mink var helt og holdent innenfor samfunnets etikette
     (Lotta Elstad Et eget rom 147 2014)