protestantisme
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; protestantismen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
protestantismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[protəstanti´smə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
især kirkehistorie
fellesbetegnelse for de kirkesamfunn, konfesjoner som fikk sitt utspring og preg
ved reformasjonen på 1500-tallet
; reformert og/eller evangelisk-luthersk lære, bevegelse som
forkaster flere sider ved den katolske kirkes lære og pavedømmet,
og som ikke anerkjenner noen annen form for autoritetsgrunnlag enn
Bibelen selv
; protestantisk kristendom
SITATER
-
en oplyst protestantismes aand(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,3 270)
-
fyrster og konger og biskoper og keisere sloss … om hva som måtte være den rette tro, katolisismen eller protestantismen(Erling Pedersen Kongens kvinner LBK 2008)
-
i 1542 ble det etablert en inkvisisjon i Roma som skulle konsentrere seg om den voksende trusselen fra protestantismen(Else Marie Lingaas Vestens idéhistorie 2 188 2013)