prosternasjon
verb
BØYNINGen; prosternasjonen, prosternasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prosternasjonen
ubestemt form flertall
prosternasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prostærnaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin prosternatio (genitiv prosternationis), verbalsubstantiv
til prosternere 'slå til jorden;
kaste ned'
BETYDNING OG BRUK
religion
det å legge seg (flatt) ned på gulvet (eller bakken) med
ansiktet ned, som uttrykk for ydmykhet (overfor guddom) e.l.
SITATER
-
jeg bruker dem [dvs. håndbeskytterne] når jeg gjør prosternasjoner(Dagsavisen 09.12.2000/35)| i reportasje fra buddhistisk retreat
-
prosternasjonen skjer under Alle helgenslitaniet og er et uttrykk for at ordinanden underordner seg Guds vilje(Vårt Land 05.10.2020/7)