ordinand
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ordinanden, ordinander 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ordinanden
ubestemt form flertall
ordinander
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[år-dina´nd]
ETYMOLOGI
fra latin ordinandus; jf. fransk ordinand
BETYDNING OG BRUK
kirkevesen
teologisk kandidat som skal ordineres
SITAT
-
den hviskende, nervøse stemningen inne i sakristiet der vi tre ordinander stod og ventet som nervøse skolegutter