Det Norske Akademis Ordbok

litani

litani 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; litaniet, litanier
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
litaniet
ubestemt form flertall
litanier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[litani:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via middelalderlatin litania, fra gresk litaneia 'bønn, bønnfallelse'
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen
 offentlig kirkebønn (ritualbønn) lest eller sunget vekselvis av prest og menighet
SITATER
  • [han] holdt, under munkenes litani, den dødes hænder i sine
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 313)
  • sogneprest Støren hadde sunget litaniet
     (A-magasinet 06.06.1931/8 I. Richter)
  • de følgende søndager ble det spilt to nye messer og et litani av Wolfgang i hoffkapellet
     (Børre Qvamme Wolfgang Amade Mozart 56 1943)
2 
overført
 lang, trettende beklagelse
; jeremiade
SITATER
  • her klang en storm af friske melodier, der overdøver alle litanier
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 97)
  • dermed dro han hele litaniet om pavers og bispers og inkvisitorers og professorers verdslighet og griskhet, maktbrynde og simoni og nepotisme og allverdens svineri
     (Carl Fredrik Engelstad De levendes land 221 1986)
  • Undsets samtidsverk … kan fortone seg som et helt litani over avdøde fedre
     (Liv Bliksrud Sigrid Undset 65 1997)