proskripsjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; proskripsjonen, proskripsjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
proskripsjonen
ubestemt form flertall
proskripsjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[proskripʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin proscriptio (genitiv proscriptionis), verbalsubstantiv
til proscribere, se proskribere; se også proskripsjon
BETYDNING OG BRUK
særlig om forhold i den romerske antikken
erklæring av fredløshet
SITAT
-
triumvirer, som udstede disse oprørende proskriptioner(Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,2 515)