proskribere
verb
MODERAT BOKMÅLproskriberte, proskribert, proskribering 
preteritum
proskriberte
perfektum partisipp
proskribert
verbalsubstantiv
proskribering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[proskribe:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin proscribere, grunnbetydning 'kunngjøre ved offentlig oppslag'
BETYDNING OG BRUK
om eldre utenlandske forhold
erklære fredløs
SITAT
-
en af de mange proskriberte liberale af forskjellige nationer, som i de aar 1832–33 flakkede om i Europa