Det Norske Akademis Ordbok

prokurør

prokurør 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; prokurøren, prokurører
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prokurøren
ubestemt form flertall
prokurører
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prokurø:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk procureur, til procurer, av latin procurare 'sørge for'; jf. prokura og suffikset -ør
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
 betegnelse for visse embetssakførere
 | jf. generalprokurør og prokurator