Det Norske Akademis Ordbok

prokurist

prokurist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; prokuristen, prokurister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prokuristen
ubestemt form flertall
prokurister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prokuri´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Prokurist, til prokura; jf. suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
handel
 person som har prokura
SITATER
  • [hovedpersonen i Sven Langes «En forbryder» er] en sølle prokurist [som er] svag og forpint af pengesorger
     (Aftenposten Aften 15.09.1902/2)
  • det er prokurist Olsen med de sterke brillene, som ekspederer Børson
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 89 1920)
  • prokuristene var bevæpnet med pennekniver
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 200 1991)