proklama
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; proklamaet, proklamaer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
proklamaet
ubestemt form flertall
proklamaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prokla:´ma]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
jus
offentlig kunngjøring om at arvinger eller kreditorer
må melde sine krav innen en viss frist
UTTRYKK
preklusivt proklama
se preklusiv
2
sjelden
SITAT
-
[Fama leste] for verden et fransk proklama, at nu var historiens sidste knude løsnet for evig