Det Norske Akademis Ordbok

proklamere

proklamere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLproklamerte, proklamert, proklamering
preteritum
proklamerte
perfektum partisipp
proklamert
verbalsubstantiv
proklamering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[proklame:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk proclamer, fra latin proclamare 'utrope', av pro 'frem' og clamare 'rope'
BETYDNING OG BRUK
1 
rope ut med høy røst
SITATER
  • [Begriffenfeldt] proklamerer: Han leve!
     (Henrik Ibsen Samlede verker VI 310)
  • «jeg kan skrive!» Proklamerte hun
     (Kjersti Ericsson Paradisfugl LBK 2000)
2 
opprinnelig ved utrop
 kunngjøre, forkynne, erklære for offentligheten (i høytidelige former)
EKSEMPEL
  • proklamere republikken
SITATER
  • «Har den ære,» sagde han, «et parti at proklamere: min niece og monfrere Nikolai»
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 137)
     | om forlovelse
  • nettop nu da vi har proklamert almindelig brennevinsforbud og gratisbespisning for alle organiserte arbeidsløse
     (Øvre Richter Frich I sølvlandets natt (1937) 9)
  • ennå har ikke regjeringen somlet seg til å proklamere alminnelig mobilisering
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
  • proklamere landesorg
     (Aftenposten 20.07.2016/18)
  • 26. oktober 1860 ble Victor Emmanuel proklamert som konge av Italia
     (Moss Avis 26.10.2011/35)
2.1 
(høylydt) forkynne
; ta til orde for
SITATER