profoss
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; profossen, profosser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
profossen
ubestemt form flertall
profosser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[profå´s:]
ETYMOLOGI
fra tysk Profoss, via gammelfransk provost,
fra middelalderlatin propostus, propositus 'foresatt'; opprinnelig samme ord som prost
BETYDNING OG BRUK
1
militærvesen, om eldre forhold
befalingsmann i hær av lanseknekter som sørget for å opprettholde disiplin og iverksette straffer
1.1
menig eller underoffiser i hær eller på flåte som utførte
militære avstraffelser
SITAT
-
underofficerer, profosser, vagtmestere| sitat av Thrane