Det Norske Akademis Ordbok

profesjonist

profesjonist 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; profesjonisten, profesjonister
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
profesjonisten
ubestemt form flertall
profesjonister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[profeʃoni´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Professionist; se profesjon og suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
1 
person som driver en virksomhet som yrke, fag, særlig om profesjonell idrettsutøver
 | til forskjell fra amatør, jf. proff
SITATER
  • en profesjonist, skomager eller skrædder
     (Lyder Sagen Bergens Beskrivelse 768 1824)
  • jf.
     
    vi professjonister, vi af præke-håndværket
     (Bjørnstjerne Bjørnson Over Ævne I 68 1883)
  • hvorledes skulde han klare sig mot en profesjonist?
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 269 1931)
  • «Jeg er bare en amatør …, men teatersjef Schulerud er en profesjonist»
     (Tore Rem Født til frihet 180 Jens Bjørneboe 2010)
  • profesjonistene vakte almindelig forargelse og forakt
     (A-magasinet 16.06.1934/14)
     | fra artikkelen «Sporten i oldtiden»
  • da de manglet massør og trener, ble ingen berømt eller profesjonist
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 210)
2 
person som er svært dyktig på sitt felt
 | til forskjell fra amatør, jf. proff
SITATER
  • Thrane forstod at grekeren var ankommet ferieleiligheten; altså en sann profesjonist, tenkte Thrane og han hørte øyeblikkelig at moren lot seg beføle
     (Øystein Lønn Thranes metode og andre noveller 32 1993)
  • vi er profesjonister, hver på vårt ikke-helt-vitenskapelige felt
     (Pernille Rygg Det gyldne snitt LBK 2000)