Det Norske Akademis Ordbok

proberdigel

proberdigel 
substantiv
UTTALE[probe:´r-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. tysk Probiertiegel; jf. probere og digel
BETYDNING OG BRUK
bergverk, måling, om eldre forhold
 ildfast skål av leire, som var en del av apparaturen brukt i en testprosedyre for å fastslå innholdet av edelmetall i malmprøver, konsentrater eller smelteprodukter
; skjerbel
; nappel