digel
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; digelen, digler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
digelen
ubestemt form flertall
digler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[di:´g(ə)l]
ETYMOLOGI
av norrønt digull, trolig fra middelnedertysk dēgel, fra latin tegula, til gresk teganon 'panne'
BETYDNING OG BRUK
1
kar eller beholder av ildfast materiale (f.eks. porselen)
til å smelte eller gløde stoffer (særlig metaller) i
SITATER
-
den dag, da det røde guld flammer ut av vore digler
-
en mann stikker en mange meter lang knipetang inn i den hvite mørja og henter diglen ut
-
omkring denne digel fantes enda to andre digler stillet med åpningene mot hverandre
-
en stor ildfast digel(Kurt Aust Den tredje sannhet 392 2001)
2
typografi, om eldre forhold
metallplate i boktrykkpresse, som presser papirarket mot
satsen
SITAT
-
fundamentet [kjerren] hadde en så stor flate, at det kunne ta to sider, men digelen derimot var så liten at man bare kunne trykke en side ad gangen(Aftenposten 09.03.1957/27)