prikk substantiv BØYNINGet; prikket, prikk genus nøytrum ubestemt artikkel et bestemt form entall prikket ubestemt form flertall prikk UTTALE[prik:] ETYMOLOGI verbalsubstantiv til prikke BETYDNING OG BRUK det å prikke (særlig om den enkelte gang) ; lett stikk EKSEMPEL kjenne et prikk på skulderen
