prikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; prikket, prikk 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
prikket
ubestemt form flertall
prikk
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prik:]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til prikke
BETYDNING OG BRUK
det å prikke (særlig om den enkelte gang)
; lett stikk
EKSEMPEL
-
kjenne et prikk på skulderen