preteritum
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; preteritumet, preteritumer eller preterita
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
preteritumet
ubestemt form flertall
preteritumer eller preterita
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[prete:´ritum], [pretæ´r:itum]
ETYMOLOGI
fra latin (tempus) praeteritum 'forgangen tid'
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
verbalkategori, verbalform som uttrykker at en handling
fant sted i fortiden (f.eks. «jeg reiste til byen i går») eller at
den er svakere forbundet med virkeligheten enn den tilsvarende presensform
angir (f.eks. «kunne du tenke deg å bo i Italia?»)
SITATER
-
præteritum, presens og futurum(Tidens Tegn 1922/292/1/2 Nils Kjær)
-
jeg omtaler disse trekk av bybilledet i pretéritum
UTTRYKK
preteritum perfektum
konstruksjon hvor hjelpeverbet står i preteritum og hovedverbet
i perfektum partisipp, og som angir at handlingen ble avsluttet og
gav et resultat før nåtiden
preteritum futurum
konstruksjon som har preteritum skulle eller ville som hjelpeverb og hovedverbet i infinitiv, og som uttrykker
at handlingen under bestemte betingelser skulle eller ville finne
sted
| jf. kondisjonalis
preteritum perfektum futurum
konstruksjon som har preteritum skulle eller ville som hjelpeverb og hovedverbet i perfektum partisipp,
og som uttrykker at handlingen under bestemte betingelser skulle eller
ville ha funnet sted
| jf. kondisjonalis