kondisjonalis
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kondisjonalisen, kondisjonaliser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kondisjonalisen
ubestemt form flertall
kondisjonaliser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåndiʃona:`lis], [kondiʃona:`lis]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
verbalform som uttrykker at det som betegnes ved verbalhandlingen,
kan eller kunne skje bare under visse betingelser
UTTRYKK
første kondisjonalis
annen kondisjonalis