preterist
substantiv
BØYNINGen; preteristen, preterister 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
preteristen
ubestemt form flertall
preterister
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pretəri´st]
ETYMOLOGI
jf. engelsk preterist; til latin praeteritus 'passert, tilbakelagt, overstått', jf. preteritum; jf. også suffikset -ist
BETYDNING OG BRUK
teologi
person som bekjenner seg til en preteristisk trosoppfatning (som innebærer en oppfatning om
at Bibelens eskatologiske profetier
allerede er oppfylt)
| til forskjell fra futurist
SITATER
-
den store trengsel fant sted, ifølge noen preterister, sommeren 70 e.Kr. Ifølge andre begynte den i år 65 e.Kr. og tok slutt da Antikrist, som etter deres oppfatning var keiser Nero, ble drept 6. juni år 68 e.Kr.(Dagen 19.02.2024/19)
-
[i min bok] nevner jeg ca. 130 kommentarer over Åpenbaringen som går for tidlig datering. Det gjelder forfattere fra begge leire, futurister og preterister(Dagen 07.03.2024/18)