prestling
substantiv
BØYNINGen; prestlingen, prestlinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
prestlingen
ubestemt form flertall
prestlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[pre`stliŋ]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende eller om forhold i norrøn
tid
ung person (mann) i prestelære
| jf. pebling
SITAT
-
han kom ut av skole, en halvlært prestling